Som et ledd i psykologstudiene inngår en rekke rollespilløvelser. I disse dager er en av oppgavene å spille henholdsvis terapeut og klient et lite stykke ut i terapien (ca. 4. eller 5. time). Vi står fritt til å velge terapiretning. Dog er vår kunnskap om de ulike terapiretningene foreløpig ikke altfor utstrakt og i hovedsak av teoretisk karakter. Siden jeg de siste månedene har vært oppslukt i Carl Rogers sin bok “On Becoming a Person” har jeg konkludert med å forsøke meg på en form for klient/person-sentrert terapi. I mangel på litteratur som tar for seg terapien rent praktisk har jeg trålt YouTube for å finne praktiske eksempler på terapiformen. I den forbindelse kom jeg over noen klassiske videoer med Carl Rogers selv. Dette var visstnok første gang faktisk terapi (i motsetning til rollespill) med en reell klient ble filmet. Tre terapeuter, henholdsvis Rogers, Albert Ellis og Fritz Perls, ble gitt en halvtime hver med samme person, Gloria. Hun fikk senere velge hvilken av terapeutene hun ønsket å fortsette i terapi hos. Under følger klippene med Carl Rogers og Gloria.
Carl Rogers var grunnleggeren av klient-sentrert terapi, en av de viktigste teoretikerne innenfor humanistisk psykologi, og en av historiens mest siterte og anerkjente psykologer. Hans tenkning omkring relasjonens viktigheten i terapi har satt sine spor i veldig mange av de ulike terapiretningene som eksisterer i dag.
VG har snakket med Bettan, og hun ser ut til å være overbevist om at Alexander Rybak vinner i kveld. Han er faktisk en vinner uavhengig av plassering, sier hun. Kjetil Rollness har i dagens Dagblad døpt vår kjære Rybak til hele Europas Askeladd, og Andrew Lloyd Webber sier til samme avis at Alex kan bli musikalstjerne. Det ser med andre ord ut til at hele landet er overbevist om at det går veien i kveld. Men hva tror så undertegnede? Her kommer kveldens topp 10 i antatt plasseringsrekkefølge:
10: Tyrkia
9: Portugal
8: Storbritannia
7: Armenia
6: Island
5: Frankrike
4: Aserbaijan
3: Hellas
2: Bosnia & Hercegovina
1: Norge
Jepp, for første gang på så lenge jeg kan huske både holder jeg med og tror at Norge stikker av med seieren. Frankrike taper nok litt på dårlig startnummer, mens Storbritannia tjenner på sitt som eneste ballade mot slutten av kveldens show. Ukraina, Moldova, Estland og Russland er mulige utfordrere til min topp 10.
Hvem tror du stikker av med kveldens magnumflaske med vodka?
Etter tragedien på tirsdag slo russerne til med et langt mer sympatisk og velregissert show i kveld. Kameravinklene var langt bedre og pauseunderholdningen var faktisk sympatisk. Og Alexander er klar for finalen! Med andre ord: Alt er som det skal være. Og ikke minst: Alle fra den “nordiske” stemmegruppa (Norge, Island, Danmark, Sverige, Estland og Finland) er klare for finalen på lørdag.
Med nye programledere på lørdag kan man så se fram til et tilnærmet fantastisk show – hurra!
VG melder at Rybak kan ende opp som superstjerne i Russland hvis saker og ting går som de bør og skal i kveldens semifinale og lørdagens finale i Eurovision Song Contest. Men etter gårsdagens katastrofeoppslag om Rybak på vodkafest hos Kirkorov tror jeg man gjør lurt i å ta det meste som kommer fra VG-redaksjon med er relativt stor klype salt. Dagbladet er derimot mest fascinert over at Rybak bl.a. fikk en Kalashnikov fylt med vodka i burdsagspresang – en etter min mening relativt interessant gave til en ung herre som ikke drikker alkohol og sannsynligvis ikke har vært i nærheten av å gjennomføre militærtjeneste.
Anyhow. Tirsdagens forhåndstipping var relativt vellykket med 8 av 10 riktige. En oppdatert tipping etter at alle artistene hadde fremført sine bidrag ga 9 av 10. Kveldens semifinale er langt jevnere og av høyere kvalitet men man håper å gjenta “bragden”. I vilkårlig rekkefølge, her er kveldens vinnere:
Moldova
Denne ser relativt jævlig ut på videoen, men prøvene fra Moskva lover langt bedre. Og det er etno man før lyst til å danse på bordet til (helst i vodkatåke, selvfølgelig).
Kroatia
Ingen personlig favoritt, men årets eneste skikkelige balkanballade. Om fyren (og dama, for den saks skyld) evner å synge reint sangen gjennom tror jeg de får prøve seg igjen på lørdag.
Ukraina
En av årets mest påkostede videoer. Ukraine er generelt gode på Eurovision og show, og smekre Svetlana “Anti-Crisis Girl” Loboda blir nok intet unntak. Farlig utfordrer til Rybak!
Hellas
Personlig synes jeg dette blir altfor billig, men Hellas er Hellas og har muligens de beste merittene i konkurransen på 2000-tallet. Sakis er heit, og låta er en potensiell sommerplage for alle som planlegger sommerferie i Tyrkia/Hellas/Balkan. Også mulig vinner på lørdag.
Estland
Lekre damer, dramatisk låt og deilig felegnikking – love it!
Azerbaijan
Svensk-azerbaijansk låt og potensiell sommerschlager. Slett ikke verst og farlig utfordrer i finalen.
Danmark
Ikke bare hører man at Ronan Keating har skrevet makkverket – det høres til og med ut som han synger den. Jeg syns det er nitrist men tipper likevel danskene videre.
Litauen
Dyktig, ung herremann med en litt anonym låt. Men absolutt greit nok. Veldig spent på om vi får se han uten hatt i løpet av kvelden…
Serbia
Det nærmeste vi kommer et intendert humorbidrag (vi har selvfølgelig fortrengt den tsjekkiske tragedien) i årets ESC. Jeg skjønner ikke bæret, men jeg tror Balkan klarer å presse denne videre.
Norge
Konkurransens store forhåndsfavoritt og Norges nye yndling. Fallhøyden er enorm, så jeg krysser fingrene og håper han slipper å oppleve det eventuelle fallet.
Som Jostein Pedersen er jeg veldig glad for at kveldens høydepunkt, Island, gikk videre til finalen. Også Dagbladet jubler over at alle de nordiske landene gikk til finalen. Dessverre hjalp det lite på det øvrige inntrykket av kveldens semifinale…
Russland har visstnok brukt over 20 millioner Euro på årets Eurovision Song Contest, og kanskje var det dette tallet som fikk forhåpningene til å stige. Dessverre ble det raskt klart at mesteparten av pengene har gått med til å bygge en gigantisk teknologisk avansert scene. Og regissøren for kveldens semifinale hadde tydeligvis fått klare instrukser om å vise dette for resten av verden. Dessverre førte det til at de fleste artistene drukna i en ellers vakker scenografi. Men overfokuseringen på den fantastiske scenen var ikke det eneste problemet under kveldens show: Merkelige kameravinkler kom som perler på en snor, og det hele toppet seg da Maltas dramatiske ballade ble avsluttet med et overblikksbilde over en enorme salen framfor en mer passende closeup av Chiara.
Vanligvis pleier arrangørene å plassere ESC-fans i de forreste setene under disse showene, men russerne har tydeligvis tenkt alternativt. Bortimot hvert eneste sveip over publikum viste uengasjerte folk som tidvis ikke en gang så ut til å orke tanken på å klappe høflig for artistene. Kanskje hadde disse billettene gått til de få nyrike i Russland som ennå hadde penger til å betale for seg? Uavhengig av årsak er det særs lite strategisk å flashe bilder av uengasjert publikum i en sammenheng som dette.
Et fantastisk programlederpar kunne muligens reddet det hele, men også der falt det gjennom. Både det engelsk- og franskspråklige var begredelig, og entusiasmen minnet mest om da The Ark deltok for Sverige i Helsinki i 2007 (og vi husker vel alle hvordan det gikk?).
Forbedringspotensialet er med andre ord stort foran de to gjenværende showene. Og jeg håper noen tar et alvorsord eller 12 med de ansvarlige for sirkuset som i disse dager pågår i Moskva…
PS. Den store trøsten er at min opprinnelige tipping slo til med 8 av 10 bidrag. Etter artistenes gjennomføring foretok man en revurdering, og det endelige resultatet ble 9 av 10 rette – hvilket i mitt tilfelle må sies å være ny rekord.
Tidligere i dag blogget jeg om de bidragene jeg personlig synes er best i årets konkurranse. Den lista har en tendens til kun delvis å overlappe med det europeiske folks meninger. Og ettersom litt uhøytidelig tipping alltid er gøy kommer herved også lista over de bidragene jeg tror går videre fra kveldens semifinale (men som ikke nødvendigvis faller i smak her i gården). Den sammenfaller ikke helt med Jostein Pedersen sine tips. Her er mine forslag (i helt viklårlig rekkefølge) til hvilke bidrag vi vil få mer (eller mindre) glede av å se igjen på lørdag:
Tyrkia
Hviterussland
Malta
Portugal
Bosnia & Hercegovina
Romania
Island
Armenia
Israel
Sveits
Bidrag som Malta, Romania og Hviterussland kunne jeg gjerne klart meg uten, men jeg er redd de blir å se flere ganger i løpet av uka. Men det er altså mine tips. Hva tror du?
I kveld starter årets sirkus – første semifinale i Eurovision Song Contest. Av våre nordiske naboer skal både Finland, Sverige og Island til pers. Alexander Rybak stod for tidenes brakseier i den norske finalen tidligere i år, han er storfavoritt til å vinne blant både bookmakere, fans, media og medkonkurrenter. Alexander selv lager stor ståhei i Moskva og er tydeligvis glup nok til å lansere ny musikk i prosessen. Konkurransen er som alltid omstridt, og folk elsker fortsatt å både elske og hate den. Andre gir fullstendig f*** i det hele.
Undertegnede er en av dem som elsker å elske den. På mange måter har Eurovision Song Contest og fotball enkelte påfallende likhetstrekk: Jo mindre du kan om hele greia, desto mer uforståelig framstår det. Hvis du derimot følger med på alt som skjer, gjerne over mange år, blir det bare mer og mer interessant. Begge deler har dessuten så høy underholdningsfaktor at de fleste kan sette pris på finalekvelden, enten det dreier som om en VM-finale eller kommende lørdags overdådige show fra Moskva.
Årets konkurranse går nok ikke inn i historien som en av de beste, til tross for at russerne ser ut til å kline til med alt de har av økonomi og teknologi. Det er likevel noen bidrag som utmerker seg. Her kommer mine favoritter i stigende rekkefølge:
10: Moldova
Undertegnede er en sucker for etno i denne konkurransen. Dessverre er det få av disse bidragene i år. Nelly Ciobanu står for et av årets mest underholdende, og sangen handler om moldavisk dans. Tittelen ‘Hora din Moldova’ får den noe uheldige oversettelsen ‘Hora fra Moldova’ på norsk. Sangen handler såvidt jeg vet om dans og ikke trafficking.
9: Tyrkia
Hadise er halvt belgisk og halvt tyrkisk, ser så bra ut at enhver homo kan vurdere filskifte og presenterer typisk tyrkisk middelhavspop. Og som vi veit har det en tendens til å funke i denne sammenhengen.
8: Island
Kriserammede Island stiller i år med en relativt lekker ballade. Yohanna synger ‘Is it true?’ – noe undertegnede mistenker har vært et gjennomgangstema på Island det siste halvåret.
7: Portugal
Portugal har aldri vunnet konkurransen, og det vil nok ikke skje i år heller. Men Flor-de-lis får meg til å tenke på svale sommerkvelder, og slikt kan man alltids like. Denne videoen er begredelig, men prøvene fra Moskva lover drastisk forbedring til kveldens semifinale.
6: Sveits
The Lovebugs er et etablert band i Sveits, og årets låt heter ‘The Heighest Hights”. Lavmælt sommerpoprock med elementer fra de siste tre tiårene. Vind i håret, sol på kroppen og øl i hånda burde være en utmerket i kombinasjon med denne sangen.
5: Estland
Urban Symphony er en moderne strykerkvartett fra Estland. De byr på samtidsklassisk med en dose mystikk og dramatikk. Dessuten ser de sabla bra ut. Love it!
4: Frankrike
Undertegnede har lenge vært stor fan av franskspråklige ballader i Eurovision Song Contest, og Frankrike byr endelig på skikkelige saker. Verdensstjernen Patricia Kaas har blitt overtalt til å delta i ESC, og resultatet er rett og slett deilig. Dessverre har Frankrike vært så uheldige å bli trukket som tredje land ut i finalen på lørdag, en plass i rekken som sjelden fører noe godt med seg. Krysser likevel fingre og tær og håper på det beste.
3: Armenia
Armenia er et ungt land i Eurovision-sammenheng men har bidratt sterkt og fått gode plasseringer de siste årene. I år sender de søstrene Inga og Anush, som bidrar med årets beste, rene etnobidrag. Stort pluss for strålende, gledesspredende video og fantastiske kostymer. Prøvene fra Moskva ser meget lovende ut, og sjansene er store for at Armenia også i år plasserer seg høyt på tabellen.
2: Norge
For første gang på altfor lenge regnes Norge som storfavoritt til å gå av med seieren i ESC. Aviser, tv og radio har gjort sitt til at vi de siste månedene har blitt foret med Alexander Rybak og ‘Fairytale’ i alle tenkelige kanaler. Gutten er så sjarmerende at det nesten gjør vondt, låta er en herlig blanding av folkemusikk og pop, og Frikar bidrar med fantastisk dans. Jeg er ikke kjent for å være patriotisk i denne konkurransen, men i og både håper og tror jeg vi kan stikke av med seieren. Men finalen i ESC er omtrent som den norske fotballcupen; Shit happens og det meste er praktisk mulig (med unntak av Kypriotisk seier, selvfølgelig)…
1: Bosnia & Hercegovina
Norges sterkeste utfordrer (i tillegg til Ukraina og Hellas) blir etter all sannsynlighet det bosniske bandet Regina og deres ‘Bistro Voda’. De synger om kaldt vann. Tonene smaker av både av Balkan, militærmarsj og lavmælt poprock. Det er proft og oser av kvalitet. Sceneprøvene fra Moskva ser elegante og interessante ut, og vi skal ikke se bort i fra at neste års finale vil arrangeres i Sarajevo heller enn Fornebu Arena.
Om du savner Jostein Pedersens kommentarer kan du følge ham live via Skype under kveldens semifinale her. Da gjenstår det bare å si: Nyt det som kommer til å bli tidenes mest spektakulære show i Moskva. Og lykke til, Alexander!
Som både Dagbladet og VG melder gikk kveldens demonstrasjon mot Fritt Ords pristildeling stille og rolig for seg. Ulike fornuftige mennesker har sagt det som bør sies allerede, deriblant Anne Holt og president i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard. Derfor lar jeg heller bildene tale for seg og benytter samtidig anledningen til å takke for en fin markering.
Nesten én måned og én lykkeintervensjon senere fant jeg det på tide å foreta en ny måling. Denne gangen kom jeg ut med en skåre på 51 (høyeste mulige er 58). Uavhengig av den kvantitative målingen; Jeg er ikke i tvil om at jeg har det langt bedre nå enn for en måneds tid siden. Vår og godt være skal kanskje ikke undervurderes som meget aktuell tredjefaktor, men jeg tviler på at den alene ville gitt en “boost” på 13 poeng på den kvantitative målingen. Uansett vil det beste beviset for virkningen av PML vise seg gjennom stabilitet over lengre tid, over sommeren og utover høsten og vinteren. Derfor vil jeg fortsette med månedlige lykke-målinger og iverksetting av flere lykke-intervensjoner. Jeg står foran en meget hektisk måned med alt det semesteravslutning innebærer, men jeg skal prøve så godt jeg kan å både oppdatere bloggen og komme i gang med neste lykkeøvelse/-strategi.
Enn så lenge; Nyt våren, sola og alt annet det bringer med seg!
I forrige innlegg skrev jeg en del om det å finne nytelse i de små, hverdagslige ting, og det er foreløpige den eneste pågående PML-komponenten. Fru Lyubomirsky advarer mot å skrive om disse øyeblikkene hvor man finner litt ekstra nytelse (gjelder også gode minner, opplevelser og liknende). Faren er nemlig at man da begynner å systematisere og analysere disse tingene, og de kan da fort miste sin magi. Problemer og vanskeligheter kan det derimot være meget lurt å få ned på papir (eller en dataskjerm). For en gangs skyld skal jeg ta slike advarsler på alvor, og jeg kommer derfor ikke til å dele spesifikke hendelser eller opplevelser av denne typen på bloggen.
Etter drøye to uker med forsøk på å hale litt ekstra glede og nytelse ut av de små, hverdagslige ting sitter jeg igjen med følgende foreløpige inntrykk:
Å la blikket vandre, ta seg ett minutt ekstra i sola på vei til t-banen, eller å stoppe å se litt på nyutsprungne krokus og hesthov i veikanten virker meget stressforebyggende.
Man blir mer fokusert på de ulike detaljene i omgivelse framfor å stresse avgårde for å nå mest mulig fortest mulig.
Humøret har vært gjennomgående utmerket hele perioden på tvers av lange skoledager, lang jobbehelg og deilig avslappende påskedager.
I nærmeste framtid har jeg planer om å perfeksjonere nytelsesopplegget enda litt til samt finne en eller to nye lykke-tiltak – hurra!
I forrige innlegg skrev jeg en del om det å finne nytelse i de små, hverdagslige ting, og det er foreløpige den eneste pågående PML-komponenten. 