Jeg innrømmer det gjerne. Mitt nerdete favorittidsfordriv i årets første seks måneder er Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest. Sånn skikkelig på ordentlig, ikke bare sånn pingle-interessert. Her snakker vi (selvfølgelig) den norske finalen og den internasjonale finalen. Vi snakker også om en hel haug av de andre landenes nasjonale uttagninger. For de av oss som gidder bruke flerfoldige timer på dette vet nemlig at det mest interessante aldri når så langt som til den internasjonale finalen. Dessuten er det kjekt med en hobby. Eller flere. Og hva er vel bedre enn den fantastiske kombinasjonen av kultur & kitsch, mer og mindre god musikk, samt et gedigent underholdningsfenomen som hele Europa (og store deler av Asia) kan forholde seg til?
24. januar braker det løs på Kongsvinger. Deretter skal vi videre via Bodø og Grenland til Oslo Spektrum. Etter første runde i mp3-spiller’n min kan jeg ikke si annet enn at det kun finnes to kandidater som muligens kan gjøre det godt i Moskva i mai.
Den første er Sichelle med låta Left/Right. Ifølge NRK er det opprinnelig en dansk låt som er skrevet om til norsk av Sichelle og produsert av David Eriksen (hvis musikalsk skit jeg vanligvis ikke kan fordra). Dette er funky R’n'B, og det fungerer. Det er tidsriktig og lukter muligens litt Destiny’s Child (eller Kelly Rowland’s soloprosjekter). Med en god sceneframføring av Sichelle tror jeg dette kan bli bra.
Alexander Rybak har allerede blitt belønnet med terningkast seks av en av Dagbladets ellers så Grand Prix/Eurovisions-mugne musikkanmeldere (den gjengen fortjener et visst antall blogposter i seg selv, så dem får jeg komme tilbake til ved en senere anledning). Her er det taktfast fele og forelskelse i fin forening. Den unge mann har både skrevet og komponert det hele selv, og resultatet er nok det mest interessante som presenteres i årets MGP. Og jeg tror dette skal være interessant nok for et større europeisk publikum. Dessuten skal man ikke legge skjul på at fyren er relativt heit.
Det er selvfølgelig litt kjedelig at høydepunktene ikke kommer før i siste delfinale. Første delfinale i Kongsvinger blir etter min mening sannsynligvis den kjedeligste. Surferosa skuffer stort med noe som må være hentet fra restelageret etter siste plateinnspilling. Velvet står for det mest interessante innslaget i denne sammenhengen. Det blir dog litt for glatt og masseprodusert til å holde helt i mål.
Det blir bare marginalt bedre i Bodø. Wenche Myhre er tilbake i MGP-sirkuset med en slags gladschlager som for lengst har gått ut på dato. Blir kanskje litt i meste laget ‘Save All Your Kisses for Me’? Marte Wulff har skrevet en sang som framføres av hennes søster, Trine. Den er slett ikke verst, men i sin sjanger er den ikke god nok for Eurovision Song Contest. Hadde også vært bedre om Marte hadde sunget selv. Og nå skal jeg komme med en innrømmelse jeg aldri hadde trodd skulle forekomme: Jeg foretrekker faktisk Tone Damli Aaberge i dette heatet (det sier dog egentlig ikke så altfor mye når man tar resten av bidragene med i beregningen). Det er sukkersøtt og glattprodusert (og sannsynligvis nokså glatt framført) med de obligatoriske nødrim som så ofte hører med i denne kontekst.
Hvilke åtte låter ønsker jeg så å bivåne i finalen i Oslo Spektrum? Tror lista må bli som følger:
- Sichelle – Left / Right
- Alexander Rybak – Fairytale
- Velvet – Tricky
- Jane Helen – Shuffle
- Tone Damli Aaberge – Butterflies
- Foxy – Do It Again
- Wenche Myhre – Alt har en mening nå
- Ovi – Seven Seconds
Vil finalen bli seende slik ut? Neppe – men det er lov å håpe (og å leve i trua, som de sa i gamle dager).
Alle foto er lånt av NRK.
