Forskere mener å kommet fram til at 50% av vår totale lykkekapasitet påvirkes/bestemmes av genetiske faktorer, og dette grunnivået varierer på tvers av individer. Tenk deg at du stripper vekk alt i livet ditt som gjør deg lykkelig, og du vil sitte igjen med det genetiske utgangspunktet. Hos noen vil dette utgangspunktet være stort og dermed medføre en god prosjon medfødt, naturlig lykkelighet. Hos andre kan dette utgangspunktet være noe lavere og de vil således være litt mindre lykkelige av natur.
De fleste av oss tror at større hus, bedre lønn, nye og finere klær, mer fritid, kroppslig sunnhet eller å få barn vil gjøre oss langt mer lykkeligere – faktisk langt mer enn det som faktisk er tilfelle. For vi mennesker er eksepsjonelt dyktige til å tilpasse oss over tid. Det nye, store huset vil ganske fort føles helt ordinært, den økte mengden fritid får fort den samme kvaliteten som den tidligere, noe kortere fritiden. Som man kaller det i psykologien; Vi adapterer og habituerer. Barn og, kanskje særlig, ekteskap eller romantiske relasjoner tas etterhvert for gitt og mister litt av den opprinnelige gleden det gav. Ikke nødvendigvis, men ofte (mer om dette senere). Faktisk viser forskning at disse omstendighetene fort mister sin påvirkningskraft og kun står for 10% av vår totale lykkekapasitet.
Dersom vi så ser bort fra genene våre (som det er fint lite å gjøre noe med) og de ytre omstendighetene (som kommer og går, og ofte er relativt tilfeldige) sitter vi igjen med 40% av vår totale evne/kapasitet til å føle lykke. Om vi tenker oss denne lykkekapasiteten som en deilig kake, kan vi si at vi står fritt til å påvirke ingrediensene og smaken i det siste, store 40%-stykket. Og det er denne delen av kaka dette prosjektet skal handle om.
Etter anbefaling fra en av mine forelesere i personlighetspsykologi gikk jeg til innkjøp av boka “The How of Happiness”, som er skrevet av Sonja Lyubomirsky. Den kan helt klart betegnes som en selvhjelpsbok, men til forskjell fra de fleste andre av denne typen bøker er “The How of Happiness” gjennomgående basert på forskning gjort av Lyuobomirsky og mange av hennes kollegaer. Sonja Lyubomirsky er professor ved University of California, Riverside, har en doktorgrad fra Stanford University, og hun er et av de store navnene innen disiplinen positiv psykologi. I en verden hvor psykologien til stadighet konsentrer seg om elendighet, menneskelig svakhet, sykdom og lidelser og forsøk på å løse opp i disse har bl.a. Martin Seligmann ved University of Pennsylvania vært en av skaperne og pådriverne for en psykologi som konsentrerer seg om menneskelige styrker og ressurser som får mennesker å samfunn til blomstre. (Les mer om positiv psykologi på Wikipedia.)
Videre i denne delen av bloggen skal jeg forsøke å gi en oversikt over de stegene jeg foretar meg framover, hvorfor jeg gjør det jeg gjør, og kanskje hvordan det fungerer og hva de får meg til å føle. Litt ambisiøst, men ambisjoner har vel ikke tatt livet av noen ennå? Om jeg føler meg ordentlig dristig kan det til og med hende jeg publiserer ulike målinger på egen lykke underveis.
For en oversikt over alle innlegg relatert til dette prosjektet kan du klikke her eller på selve kategorien Prosjekt Mer Lykke (PML) i margen til høyre på sida.
